© 2017 Trøndelag Reiseliv AS

FLOKKLIV

De første nordmennene kom til Trøndelag på leting etter mat. I havet, fjorden, skogen og på fjellet fant de liv.

Foto: jarle Hagen

En saueflokk beiter på et kupert nes ved Trøndelagskysten. Søyene er akkurat ferdig med sesongens lamming, og noen dusin små, grå ulldotter har tatt plass i villsauflokken. De ligger ved mødrene sine og varmer seg i sola. Får seg litt mat.

Med ett letter ei diger kongeørn fra en bergnabb bare et steinkast unna flokken. Luftas konge seiler mot flokken, peiler seg inn på det nærmeste lammet. Henger der, flytende på luftstrømmene, noen få meter over det forsvarsløse dyret. Vurderer størrelse og vekt. Tar en avgjørelse, og svever videre til neste lam. Vurderer på nytt.

 

– Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg, forteller villsaubonde Eskil Sandvik på Frøya. Han så hele jakten utspille seg. – Jeg hadde jeg en skikkelig klump i magen. Du vet, dette var ei ung ørn, og de kommer i to utgaver. Enten er de av den skeptiske typen. Eller så er de vågale bajaser. En bajas kan gå berserk blant små- lammene og utrydde et helt kull på kort tid, uten at det blir noe mat på den av den grunn. Så det var ikke så lett å holde seg kald da, og ikke prøve å jage ørna. Naturen skal gå sin gang også, sier Sandvik.

 

Sandvik er ikke alene om å la naturen gå sin gang, som nordmenn har gjort i tusener av år. På den værbitte øya Frøya på Trøndelagskysten er det til sammen 3800 villsau som beiter, sommer som vinter. 3800 folkesky sauer av en eldgammel avstamning, som har overlevd både verdenskriger og industrielt landbruk. Sandvik viser oss vei over nedbeitet mark, på vei til en av sine saueflokker. 

I det vi nærmer oss området sauene holder til, skjønner vi at dette ikke er de vanlige 

bomullsdottene. – Hvis vi går med vinden i ryggen, så kommer vi ikke nær dem, forklarer sauebonden. – Da løper de sin vei. Og løper, det gjør sauene. Selv uten å få ferten av mennesker holder flokken god avstand til oss. Løper rundt oss. Stopper, kikker. Løper forbi oss i vill fart. Fotografen får også bein å gå på – ordet fotojakt får en ny betydning. – Villsauen skal være mest mulig i fred. Hvis vi blander oss inn får de ikke ro til å spise, føde og fø på unger. Hvis søyene føler seg truet, er de villige til å etterlate ungene for å overleve, forklarer Sandvik.

 

Han forteller om hvordan villsauen på Frøya bidrar til å opprettholde den naturlige vegetasjonen på den trefattige øya. Sitkagrana som vokser i landskapet har ingenting på øya å gjøre, og treplanting har truet med å fortrenge den opprinnelige vegetasjonen. Saueflokkene bidrar til å kjempe ned grana – de spiser spirende smågran – og øya bevarer det unike landskapet nakent og forblåst.

«Hvis vi går med vinden i ryggen,

så kommer vi ikke nær dem.»

Fotoer: jarle Hagen

«Vi har en arv som verken kan beskrives eller tas fra oss, selv om mange opp gjennom
tidene har prøvd. »

Sandvik og frøyværingene er bare noen blant mange nordmenn som lever rett ved matfatet sitt. En nærhet til naturens kretsløp og en respekt for maten har gått i arv gjennom generasjoner, og blitt en del av disse bøndenes sjel. I et land der bare fem-seks prosent av landskapet egner seg til dyrking, sier det seg selv at de som har overlevd her har en egen evne til å klamre seg fast, og til å utnytte de naturlige ressursene maksimalt. Kombinasjonen av stahet og nøysomhet har blitt en del av den norske folkesjelen, akkurat som bildet av fjellsider med små gardsbruk har blitt selve symbolet på nasjonen Norge. Her er småskalaproduksjon, kortreist mat og tradisjonskost mer enn en trend.

 

- Vi kan finne nedtegnelser fra slekta mi tilbake til den eldste kirkeboka for Røros, fra 1540, sier Eva Nordfjell. Eva er reindriftssame, med eget foredlingsanlegg på Røros. – Men slekta har levd av rein i uminnelige tider, forteller hun. Arkeologiske funn viser at samene har bodd i Norge i 2000-2500 år, og de første nedtegnelsene av folkeslaget ble gjort i år 98 e.kr., av den romerske historikeren Tacitus. Opprinnelig drev samene med fangst av rein. Det var først på 1600-tallet de begynte å temme større flokker og følge dem mange hundre kilometer fra sommer- til vinterbeite – og tilbake. De flyttet bosted når maten flyttet på seg, i en halvnomadisk tilværelse. I dag er de fleste samer bofaste, og driver samling av reinsflokkene med moderne transportmidler. – Vi har en arv som verken kan beskrives eller tas fra oss, sier Eva Nordfjell.

 

Som med all tradisjonell produksjon av mat, har eldgamle metoder for preservering og lagring av mat vært viktig i samekulturen. Tørking, salting, speking og røyking av kjøtt er aktivitet som pågår i produksjons- og utsalgsbygget til Rørosrein, Eva Nordfjells firma. Her kommer folk langveisfra for å kjøpe fersk og preservert rein. 

 

Dette med reinsdyr som mat virker nok naturlig for de fleste nordmenn, men for amerikanere kan dette ofte by på utfordringer. Stikkordet er “Rudolf". - Reinen er ikke til pynt, den er til mat. Mange får en a-ha-opplevelse, når en ser at man kan spise noe en har et nært forhold til – at vi “kjenner” maten.

Foto: Eva Nordfjell

ATTÅTNÆRING

 

På den annen side så elsker jo amerikaneren reinsdyr. En gang hadde Eva en toppgeneral på besøk fra den andre siden av Atlanteren. Med seg hadde han et stort følge, med sikkerhetsvakter og det hele. Han ville så gjerne oppleve rein på nært hold, endret på de offisielle planene for norgesbesøket, og tok turen til Røros. Eva spente reinen foran sleden, og tok ham med på sledeløypa rett utenfor gamma som er satt opp for å ta imot besøk. Halvveis gjennom løypa kom det med ett en skiløper i godt driv i skiløypa like bortenfor. - Bukken ble skremt, og la på fullt sprang, rett opp på den isete skiløypa i vilt tempo! “Dette går ikke bra”, tenkte jeg. “Det ender med saksøking”. Så stoppet bukken opp, og snudde. Flokkinstinktet slo inn, og han ville tilbake. Tilbake mot oss fór han, i femti kilometer i timen, og braste rett inn i grinda her borte. Generalen fløy av sleden, forteller Eva.

 

Men generalen strålte som ei stjerne. Han hadde hatt sitt livs opplevelse. I stedet for saksøking fikk Eva Nordmark et takkekort fra generalen personlig i posten.

 

Som mange andre som lever av dyrehold kan ikke Eva leve av maten alene – folk flest kjøper som kjent rimelig mat på supermarkedet. Derfor tilbyr Eva opplevelser og formidling av samisk kultur ved siden av.

 

For det hører med til historien at “tamreinen” ikke er spesielt tam. Hver høst må nye reiner temmes – når de slipper ut på sommerbeite igjen tar instinktene over, og reinen blir vill igjen. - Det tar tid og tålmodighet å bygge tillit. Så vi tar med kaffen ned til trøa og sitter der sammen med reinen som skal temmes, forteller Eva. Og selv om hun erkjenner at det er arbeid fra morgen til kveld, året rundt, så er livsstilen verdt strevet. - Her kan vi formidle opplevelsen av lyden av naturen, lyden av klovene mot snøen, det rolige – og nesten ville – dyret. Roen i naturen.

MATRIKET MIDT

 

 

Midt i Norge ligger et område som har fått noe helt unikt fra naturen. Noe helt eget med jordsmonn, klima og havstrømmer. Fra mildt, fuktig kystlandskap til kjølig, tørr vidde og fjell. Lange, lyse sommernetter. 

Gjennom generasjoner har man dyrket, sanket og lært hva jorda og sjøen vil gi tilbake. Her finnes kanskje verdens beste lokasjoner for sjøkreps, krabbe, kamskjell og blåskjell. Fisk og sjømat sendes ut til hele verden. Herfra kommer frilandsgris og soppgris, kylling, villsau og økologisk storfe. Her er grønnsaker, bær og vilt. Alt du kan tenke deg fra hav til høgfjell. 

 

Her finner du råvarer i verdensklasse og stolte mattradisjoner, og over 200 produsenter av mat- og drikkespesialiteter, side om side med foredling i større skala. I Norge omtales Trøndelag som et matsentrum, blant annet som foregangsfylke på økologisk melk og kjøtt. Kokker og restauranter er stolte av råvarene og bruker dem på nye måter. 

 

Trøndelag smykker seg med flere kokker og restauranter i verdensklasse (se guide på side 63), og for den med nysgjerrig gane er det tett mellom høydepunktene. 

 

MAT I SENTRUM

At maten spiller en viktig rolle for mange i Trøndelag, merkes godt for de som besøker regionen. Mat- opplevelsene står i kø – enten det er restaurantbesøk, gårdsmatsutsalg eller overnatting. Matopplevelsene er ofte det som gir reisen det lille ekstra, og som skiller Trøndelag fra andre steder. Enten du drar på lokalmatsafari på Røros, en sykkeltur mellom gårdsmats- utsalgene på Den Gyldne Omvei, eller overnatting i fyrtårn med piknikkurv, skreifestival eller krabbefiske – matopplevelsene står i kø.

FATPRAT

Som man skjønner er det ingen mangel på gode råvarer og kortreiste produkter i Trøndelag. Matprodusentene lever i tett samarbeid med trønderske restauranter og hoteller, og mange av de beste måltidene i Norge serveres i Trøndelag. På den anerkjente nordiske matguiden White Guide Nordic er det seks trønderske restauranter på lista:

 

I Trondheim finner du gjengangere som Credo og To Rom og Kjøkken, og ferskere tilskudd til byens matflora som Røst Teaterbistro, Folk & Fe og Mathallen. Utenfor Trondheim har Buøy gård på Salsbruket i Nærøy fått plass på lista.  Et besøk hos noen av disse vil nærmest garantere en opplevelse for smaksløkene, selv for den mest kresne.

 

I tillegg har kjøkkensjefen på NordØst i Trondheim, Håkon Solbakk, vært med på å dra i land gull i OL i kokkekunst med kokkelandslaget. Landslaget vant gull i både varmmat og kaldmat i 2016, så hos Solbakk bør du være i trygge hender.

HÅNDVERKERNE KOMMER

Trenden med håndverksøl har forlengst nådd Trøndelag, og her kan du nyte kvalitetsbrygg på fat og flaske fra over 30 lokalprodusenter. Blant de som har markert seg finner du blant annet Klostergården på Tautra, Austmann og To Tårn i Trondheim, Munkebyøl på Levanger, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk (bildet over) og Stjørdalsbryggeriet, kjent for å ivareta vikingtradisjonen med øl brygget på røkt malt.

 

I Trondheim finner du også et par puber som serverer sitt eget øl produsert på stedet: Pioneren Mikrobryggeriet og nykommeren ØX Tap Room i kjelleren til restauranten Frati på Torvet.

RESTAURANTER I TRØNDELAG

CREDO

Tilbyr mangeretters menyer basert på de beste råvarene fra Trøndelag

www.restaurantcredo.no

FAGN

Inspirasjonsmeny og fine dining i 1.etg, restaurant og cocktailbar i 2. etg.

www.fagn.no

FOLK OG FE

Serverer smakfull og rustikk bistromat laget av lokale råvarer 

www.folkogfe-bistro.no

RØST TEATERBISTRO

Serverer satte menyer som er komponert med tanke på din opplevelse og med respekt for råvarer og produsenter 

www.rostbistro.no

TO ROM OG KJØKKEN

Trøndelags mangfold av gode råvarer tilberedt med inspirasjon fra middelhavet

www.toromogkjokken.no

ANSNES BRYGGER

Restaurant med en spennende meny basert på sesongens lokale råvarer

www.ansnesbrygger.com

BUØY GÅRD

Velsmakende kortreist mat i flotte omgivelser

www.buoygard.no

 

KONGSVOLD FJELDSTUE

Kulinariske opplevelser i sansenes rike

www.kongsvold.no

RESTAURANT NORVEG

Menyen baserer seg på lokale råvarer,
levert av fiskere, kjøttprodusenter og gårdsmeierier

www.kystmuseetnorveg.no

STOKKØYA SJØSENTER

Særegen restaurant med førsteklasses måltider, særlig innen sjømat og skalldyr

www.stokkoy.no

VERTSHUSET RØROS

Gourmetrestaurant med eget bryggeri i
historiske omgivelser

www.vertshusetroros.no

ØYNA

Serverer lokal mat med panoramautsikt over Trondheimsfjorden

www.oyna.no

GYLLEN DRIKKE

På Berg gård i Inderøy blir vi tatt imot av Svein Berfjord, en røslig kar med en spesiell interesse for tradisjonell mat og drikke. Han viser oss rundt på gården, der familien lenge har slaktet egne lam og frilandsgriser, og produsert spekemat og honning, og mye annet som selges fra landhandleriet på gården. Han viser oss restauranten på gården, der de serverer “ureist mat”. Så tar han oss med inn i mørket, til destilleriet og modningsrommet, der vi får smake både egenprodusert akevitt, og destillater av blant annet rognebær og granskudd.

– Vi har produsert karve på gården siden 2001, og det aller meste blir solgt til akevittproduksjon. I 2003 fikk vi ideen om å produsere egen akevitt – vi produserer jo selv all mat som blir servert her på gården, men hadde ikke drammen. Siden akevitt- og karveproduksjon har vært sterke tradisjoner på Inderøy, syntes vi det var på tide å få Inderøy tilbake på akevitt-kartet, sier Berfjord.

Dermed ble Inderøy Brenneri grunnlagt, akevittformler testet, rennevin produsert – og etter suksess med sine “Inderøy Akevitt No 1” og “Inderøy Taffel Akevitt” har Berfjord nå et nytt mål for øyet: – Vi skal forske oss fram til en “ren” Inderøyakevitt, smakssatt utelukkende med droger fra Inderøy, som løvetann, granskudd, heggblomst og rognebær. Den skal by på smaker du ennå ikke har opplevd! sier bonden og brenneren entusiastisk.

LITT OM AKEVITT

Akevitt har vært tradisjonsbrennevin i Trøndelag i mange hundre år. Den første nedtegnelsen om akevitt stammer fra 1531, og omtalte en akevitt som ble sendt fra Bergen til Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson på Steinvikholm slott utenfor Stjørdal.

 

Den karakteristiske smaken kommer fra krydder som destilleres sammen med sprit og vann, for så å blandes med sprit (fra potet eller korn). Karve er alltid hovedkrydderet, i tillegg blir blant annet anis, stjerneanis, dill, fenikkel, kardemomme, vanilje, koriander og sitronskall brukt.

 

For at en akevitt skal kunne kalles «Norsk akevitt» må den være lagret på eikefat i minst seks måneder.

 

«Linje-akevitt» er akevitt der fatene har passert ekvator ombord på skip.

DET INDRE LIV

KULTURARV, NATUR OG MAT PÅ INNHERRED

Duvende enger og åkre, omgitt av myke avrundede berg og fjell. Det trønderske innlandet blir ofte sammenlignet med trønderen selv: Rund i kantene, og tidvis dramatisk.

Området som Vinje besøkte ligger langs Trondheimsfjorden, med frodig jordsmonn og gunstig klima. Her dyrker og pleier bønder jorda, som de har gjort i over tusen år. Innherreds vakre kulturlandskap ønsker deg mildt velkommen til både vidstrakt utsikt over bølgende kornåkre, matopplevelser i verdensklasse og reiser tilbake i vikingtid. 

 

På Innherred er det korte avstander mellom fjord og fjell, by og villmark. Området brukes til tursykling og vandring, kanoturer og fiske – og den som vil kan utforske både dype grotter og skoger.

 

SNARVEI TIL GOD SMAK

 

Med sin nærhet til råvarene er Den Gyldne Omvei på Inderøy et yndet reisemål for både trøndere og langveisfarende. Den billedskjønne avstikkeren fra E6 gir påfyll for alle sanser. Langs ruta gjennom gylne kornåkere byr anerkjente gårdsprodusenter på råvarer som frilandsgris og lammekjøtt, samt mengder av ferske grønnsaker. 


Du finner også prisbelønte oster, syltetøy, spekemat og kjøttvarer, brød og kaker, og mye mer. Noe å drikke får du også kjøpt, som kombucha (fermentert te), håndverksøl og Inderøy-akevitt basert på lokal produksjon av karve og andre urter. Flere av gårdene på omveien har også restauranter og kafeer tilknyttet gården, der du får servert ureist mat tilberedt med kjærlighet og kunnskap. 

I tillegg byr turen på en mengde utsalg av kunst og håndverk, og kunstinteresserte tar gjerne turen innom Nils Aas Kunstverksted i tettstedet Straumen.

«Nei, dette er best nordafjells, ja kanskje i hele landet. Det er stort, det er rikt, det er Fjordar og Landskap i det mest yndefulle Samspil»

(Aasmund O. Vinje etter sitt besøk på Inderøy i 1860)

Foto: Jarle Hagen

HELGENKONGEN

Mang en betydningsfull hendelse for norsk historie har funnet sted på Innherred. Det mest kjente er selvsagt slaget på  Stiklestad, der Olav den Hellige ble drept i 1030. Hvert år gjenskapes slaget under Olsok i «Spelet om Heilag Olav». På Egge Museum formidles historien om høvdingene og noen av de argeste motstanderne til Olav Haraldsson, mens munkene på Munkeby representerer det religiøse skiftet som kom i etterkant. Her lever moderne mennesker tett på fortiden, og på Stiklestad kan du som i Trøndelag ellers få fantastiske matopplevelser i historiske landskap. 

 

Om du er på leting etter en spennende indre og ytre reise kan du gjøre pilgrimsvandring langs
St. Olavsleden som går fra Selånger i Sverige til Nidarosdomen i Trondheim. Langs ruta 
finner du lokal mat og overnatting i historiske omgivelser.

Foto viking: Espen Storhaug

Foto soverom fra Husfrua: Jarle Hagen

REISETIPS

Stiklestad – Norgeshistoriens Vugge. Ta turen for å se  stedet slaget stod i 1030 – og lær historien om hvorfor de møttes akkurat her!

 

Trehusbyen Levanger – Jugendstil i Trøndelags første handelsby utenfor Trondheim.

 

Pick Up Café  I Vuddudalen ligger en pastellfarget retroperle av de sjeldne.
Fylt av perler fra en svunnen tid, gamle biler og egen lysfabrikk.

 

Falstadsenteret – Først barnehjem, så fangeleir under andre verdenskrig. I dag Nasjonalt senter for menneskerettigheter.

 

Den Gyldne Omvei – en vakker avstikker fra E6. Gode og anerkjente lokalmatprodusenter, lokalt drikke, Nils Aas Kunstverksted og sjelfulle overnattingssteder.

 

Samisk kultur – Ekte sørsamiske impulser finner du ved Saemien Sijte i Snåsa.

 

Bølareinen – Den 6000 år gamle helleristningen Bølarein er verdt et stopp i seg selv.

 

Seterbesøk – Opplev seterlivet i Seterbygda Snåsa. Et 20-talls setre har åpent fra juni til august.

 

Sykkel og vandring – Følg grussti til verdens største Hagestol på Oftenåsen og bli belønnet med fantastisk utsikt over Trondheimsfjorden og Steinkjer. Eller opplev ekte villmark i Blåfjella Skjækerfjella Nasjonalpark.

 

Borgenfjorden Rundt – Opplev Den Gyldne Omvei fra sykkelsetet – lei el sykkel / sykkel på Innherred turistkontor. 

 

Festivaler – Steinkjerfestivalen i juni, Spelet om Heilag Olav i juli, Hilmarfestivalen i november.

 

Badeliv – Dampsaga Bad og Bystranda i Steinkjer – eller en av flere badeplasser ved fjord og sjø.

Les mer om Innherred på: www.visitinnherred.com

Foto: Tom Gustavsen

«Det beste i livet finner du gjerne når
du tar en omvei..» 

DEN GYLDNE OMVEI

INDERØY

Kunst, håndverk, overnatting, servering,  severdigheter, sykkel, vandring, handel, sjøliv og fjordfiske

www.dgo.no

Neste artikkel: Knirkestemning