Knirkestemning

Frostrøyk siver gjennom lufta og løser seg opp til lyden av knirkende skinnsåler mot skaresnø. En lasso siktes inn,
og omfavner et sett viltre reinhorn. Den evige kampen
mellom menneske og dyr begynner på ny.

Foto: Olgeir Haug

Å ha rein som eksistensgrunnlag utviklet og formet mennesker i mange tusen år. For sørsamene på Røros, i Snåsa og i Røyrvik går året i sykluser. Dyr skal ut på beite, letes opp, samles inn og etter hvert bli til mat, verktøy og klær. Slik var det for 3000 år siden, før tanker om valg av livsstil var født, og slik er det også i dag.

– Slekta mi har drevet med rein i uminnelige tider, forteller Eva Nordfjell fra Røros.

Eva kommer fra en familie av sørsamer. Sammen med mannen sin driver hun Rørosrein, som i tillegg til å leve av reindrift tilbyr tilreisende et innblikk i livet som Sørsame.

– Selv om mange har et forhold til Rudolf, så er ikke reinen til pynt. Det er først og fremst mat, noe vi har lært oss å leve med for å overleve, sier Eva.

Fra en gårdsbutikk selger de foredlede produkter av rein, og i gamma på gården tilbyr de historiefortelling og mat med samekultur og reindrift i fokus. Det er spesielt å høre om en livsstil som er så til de grader festet i historien, men samtidig så levende som den er, nettopp blant sørsamene. Skinnsålene er kanskje byttet ut med termosko, men syklusen gjennom året er i stor grad den samme.

Foto: Eva Nordfjell

«Selv om mange har et forhold til Rudolf,
så er ikke reinen til pynt.»

IKKE BARE GULL SOM GLITTRER

Året er 1644. Bondesønnen Hans Aasen fra Härjedalen, som den gang var norsk, står uten odel har bestemt seg for å søke mot Trondheim for å finne arbeid. I Brekken støter han på en reinflokk, og drevet av sult skyter han den ene reinen. I dødskampen sparker den i mosen og avdekker noe som viser seg å være kobbermalm. Malmen finnes i enorme forekomster, og snart er en storstilt gruvedrift med et massivt behov for arbeidskraft en realitet. Bergstaden Røros vokste etter dette sakte men sikkert fram, og i de neste 333 årene var gruvedriften selve livsnerven for folket på Røros.

På samme måte som naturen la grunnlaget for samene og reindrifta, la den også grunnlaget for etableringen av en by i villmarka, høyt oppe på fjellet.

I dag er over hundre fredede trehus det mest karakteristiske med Røros. De fleste av dem ble bygget på 1700- og 1800-tallet av gruvearbeidere med begrensede midler, hvor målet var mest mulig funksjonalitet på minst mulig areal. Husdyr var en naturlig del av hverdagen,
og flere av husene har derfor bakgårder, og noen få har også stall. Husene er i dag fylt av kafeer, gallerier og butikker med lokal kvalitetsmat, kunst og håndverk. En og annen familie bor også i de gamle husene, som minner om ei tid som ikke kommer tilbake. Plassen på UNESCOs liste over verdens kulturarv tas i dag som en selvfølge, men under huden slår en puls som mange større steder kan misunne Røros.

Røros’ handelsstand og reiseliv har også lagt til rette for bærekraftig reiseliv, noe som har brakt den lille byen internasjonal anerkjennelse. De som jobber her har kurset seg i lokalhistorie og verdensarv – så de fleste du møter kan “guide” deg gjennom Rørosbesøket.

Foto: Jarle Hagen

BLÅTIMEN PÅ RØROS

Det er februar. Røroskulden biter i kinnene. Målet vårt er det sagnomsuste vinterlyset i Nord.

På vei opp mot de enorme slagghaugene har vi mer enn en gang kikket halvveis misunnelig inn vinduer når vi har sett det varme lyset fra peiser og stearinlys.
Vel oppe på en av haugene kommer et blått lys snikende, og farger snøen, hustakene, kirka, ja hele bergstaden med en magisk blåfarge. Det er blåtimen vi opplever, noe som skjer bare når dagslyset kommer eller avtar. Hele Røros får et trolsk uttrykk i det blå lyset. Vi er litt på vei inn i en annen virkelighet, der hvor kulden ikke betyr noe, når bjelleklangen fra en kanefart bryter stillheten. De som opplever dette
under skinnfellen i en slede, kan virkelig kjenne på hvor godt man har det i Røros' hule hånd.

I vinterlandet oppleves enkelte dager som en evig overgang mellom soloppgang og solnedgang, der en rød himmel skimtes i horisonten, først i øst, så i vest. Etter en kald dag med opplevelser utendørs trekker mange inn i det varmeste av det varme: Røros Bad og Velvære. Boblebad, utendørsbasseng og jacuzzi med utsikt mot kirka lokker. Det samme gjør vann med 38 grader, og spa med behandlingsrom for kalde kropper.

Er man først kommet til Røros for å oppleve vinterkulde og lyset i nord – eller for den del på sommerstid – går vandringen også gjennom bygatene for å se de historiske byggene. Varmen finner man i de mange kafeene, restaurantene og butikkene, der følelsen av bergstadens historiske liv oser fra tømmerveggene.

Foto: Geir Tønset / Destinasjon Røros

KJEKT Å VITE OM RØROS

Rørosregionen strekker seg fra Nord-Østerdalen i Hedmark til sør i Trøndelag, og grenser også til Sverige. Regionen omfatter hele UNESCOs verdensarv Røros og Cirkumferensen.

Regionen omfatter blant annet nasjonalparkene Femundsmarka og Forollhogna, og er et eldorado for vandring, fisking, kanoturer og andre naturopplevelser hele året.

Du kan bli med på guidede turer i Røros sentrum som avsluttes i det nasjonale landemerket Røros Kirke – Bergstadens Ziir. Prøv også en omvisning i Olavsgruva, 50 meter ned og 500 meter inn i fjellet.

Se etter hesteskoen, vårt symbol for bærekraftig reiseliv!

Opplev Røroshistorien for barn! Lær hva ungene lekte med og hvordan de bodde og levde i gamle dager.

Besøk husdyra, rusle på naturstier, lek i klatre-apparater eller ta en tur i kano ved Doktortjønna friluftspark.

Regionen er kjent for fantastiske råvarer og matprodukter, alt fra reinskjøtt til prisbelønte oster, og du kan bli med på lokalmatsafari til forskjellige produsenter og serveringssteder.

Ta også turen innom gastropubene Berkel & Bar og Skanckebua, med totalt 200 ølsorter og lokalt fatøl i tappetårnet.

Opplev Femundsmarka ombord på Fæmund II, et skip fra 1905.

Mulighet for hundekjøring og hesteridning for alle aldre og ferdighetsnivå.

Les mer på: roros.no

Fotoer: Tom Gustavsen

VINTERLUFT FOR ALLE

Noen av vinterens beste opplevelser går på opptråkkede stier.

En lederhund med tunga ut av munnvika, tunge pes, trær og kupert terreng som blir tilbakelagte størrelser; på hundekjøring er det mange inntrykk å ta inn. Hundene vet hvor de skal, og tør du stole på dem har du en naturopplevelse av de sjeldne, hvor sansene og omgivelsene får spille uforstyrret på lag. Er du klar for mer fart er snøscooter noe du kan prøve flere og flere steder. Den friske vinden i ansiktet, og det at du hele tiden må spille på lag med underlaget og terrenget, gjør at naturopplevelsen fort blir viktigere enn det å komme fort fram.

SKIKJØRERENS LYSLØYPE

Når vinteren setter inn begynner skifolket å trekke til Oppdal. Skisenteret, et av landets uomstridt beste, har bakker tilpasset de aller fleste, en fun-park for brett- kjørere, og – om du er heldig med vær og timing – alpepudder. Rett utenfor sentrum ligger både opp-kjørte skispor og urørt terreng. Fjell og flate partier avløser hverandre. Lyden av egne stavtak kan også fort være den eneste følgesvennen din når du har over åtte mil med løyper å ta av. Dovrefjell og Trollheimen har både elver og fjellvann med masse fisk, og mange kombinerer skituren med isfiske.

SENTRALT FRILUFTSLIV

I Bymarka like utenfor Trondheim sentrum går det stier på kryss og tvers, som om vinteren blir til et fantastisk løypenett for skiturer. Det å ha et natur-
område på 80 km2 til rådighet 15 trikkeminutter unna en bykjerne er ganske unikt, og noe trondheimerne vet å utnytte. Flere betjente hytter sørger for at du kan få deg en matbit og noe varmt å drikke underveis, og for mange er Skistua målet med turen. Til sammen er det over 12 mil med skispor i marka, så her er det muligheter til å gå ei ny løype for hver skitur hele vinteren gjennom.

Foto: Terje Rakke

Bilder fra venstre: Bernartwood, Tom Gustavsen, Oppdal safari

DOVREGUBBENS KALL

I møte med geologisk tidsregning blir mennesketiden uviktig. Blant mektige fjell og langstrakte vidder settes det meste i perspektiv.

Tiden strekker sjelden til. Utålmodig fyller vi opp fridager og ferier. Vi skal rekke så mye. I Oppdal og Rennebu står heller ikke tiden stille, men i møtet med tidens langsomme tann setter man virkelig pris på menneskets forgjengelighet – hvert øyeblikk teller.

Majestetiske Dovrefjell

Årlig slippes 40 000 sauer på beite i fjellområdene, og disse gjør en svært god jobb med å vedlikeholde stinettet, noe som kommer turfolk til gode. I sør rager Snøhetta-massivet, der Stortoppen til tross for sine 2286 høydemeter besøkes av flere tusen i løpet av sommeren. En liten halvtimes fottur fra E6 finner du verdens kanskje mest forseggjorte varmebu, Viewpoint Snøhetta, med utsyn mot fjellmassivets magi. Kanskje får du se kongen av Dovrefjell – moskusen.

Trollenes fjellheim

Trollheimen er ei lekegrind med vennlige fjell som rager opp mot 1800 meter over havet. En av Norges mest populære turer ligger her, Trekanten. Her opplever du en storslått og variert natur mellom Jøldalshytta, Trollheimshytta og Gjevilvasshytta. Du trenger heller ikke gå langt for de beste opplevelsene. Uansett tur - endorfinene henger løst i dette lykkelandet. Bonus sommers tid er bading på sandstranda Rauøra i Gjevilvassdalen. Mer eksotisk strandhogg får du det ikke.

Røm til seters

I området Oppdal-Rennebu er det også et vell av seterdaler. Her bør du sette av tid til en rast ved en av setrene som selger ferskprodusert rømme. Kanskje får du smake budeiens vafler?

Foto: Ketil Jacobsen

REISETIPS - OPPDAL OG RENNEBU

Barnas Naturverden

I Jutulriket – nord for Dovrefjell og øst for Trollheimen – finnes Barnas Naturverden, et helt eget univers for turglade barn! Adkomst med tog til Berkåk, eller bil til Ulsberg.

www.tt.no/barnas-naturverden/

Puls hele året

Bli med på de populære Enern-arrangementene i Oppdal. Test din form på ski, sykkel, motbakke og maraton. Se mer på enern.com

Fårikålgilde

Som landets største sauekommune arrangeres selvsagt verdens største fårikålgilde i Oppdal. Besøk Fjell- og fårikålfestivalen i oktober. www.fjellogfaarikaalfestivalen.no

Fjellets trikkeskinner

Drøye 200 kilometer med langrennsløyper i et fantastisk høyfjellsterreng. Uansett hvor du befinner deg er det ei langrennsløype i nærheten.

Norges råeste skiområde

Heisområdene i Oppdal er legendariske. Ønsker du å reise til et sted der du kan kombinere høyfjellskjøring med cruising i løypa, akrobatikk i terrengparken og morsom pudderlek i skogen? Da er Oppdal valget. www.oppdalskisenter.no

Tråkk til i fjellet

I området finner du stier for sykling på alle ferdighetsnivå; småtassene, ferskingen eller eksperten. Flere av stiene er merket og tilrettelagt for å nyte en sykkeltur i fantastisk høyfjellsterreng. www.oppdal.com

Topptur

Her finner du alt fra de korte treningsturene til de store turopplevelsene. Opplev nye eventyr i snøkledte fjellsider, hvor du kan risikere å få pudder i barten. Glem heller ikke de rause fjellviddene. Gli på fjellskia innover mot Snøhetta eller Kringlehøa.

Smaksfest

Mat produsert i Oppdal og Rennebu gir deg smaken av fjell. Gi deg selv tid til en gastronomisk opplevelse. Besøk mathallen Smak & Behag, eller Bakeriet SPRØ hvor Norges beste baker serverer deg nydelig bakst.

Mer info på www.oppdal.com

Foto: Martin I. Dalen

JULEMARKEDER

Forventninger er halve gleden! På de trønderske julemarkedene finner du både noe til gavesekken og rotnorsk julestemning.

I desember er det tid for julemarkeder i hele Trøndelag. Det største er julemarkedet i Trondheim: Torvet fylles opp med gammeldagse salgsboder, koselig musikk fra en scene, et Bondens Marked-telt fullt av lokal mat, kafetelt med servering og forestillinger for de små. Fra bod til bod går handlelystne besøkende som lar den avslappende julestemningen synke innover seg. Her er det fritt for lakris og sukkerspinn, og desto mer av brukskunst, bakst og julepynt som er laget etter gamle oppskrifter. The Daily Telegraph kåret i 2015 julemarkedet i Trondheim til et av de 16 beste julemarkedene i Europa!

Også på Røros er det sterke tradisjoner rundt julemarkedet. Når bergstaden er kledd opp i snø og de trange gatene fylles med handelsboder, skal det mye til for å ikke komme i julestemning. Kvaliteten på det som selges er høy, og overalt summer det i trivelig handelsprat, gjerne på flere språk. Hver kveld er det konsert i kirka, Bergstadens Ziir, og livet i gatene gir seg ikke før seint om kvelden.

Andre markeder der du kan komme i god, gammeldags førjulsstemning finner du langs Den Gyldne Omvei på Inderøy, og på Stiklestad Nasjonale Kultursenter på Verdal. Julegave-lista står igjen med færre punkter etter et besøk på trøndernes julemarkeder, og ikke minst tar du med deg den gode følelsen og juleforventningene hjem.