© 2017 Trøndelag Reiseliv AS

TURISME I TUSEN ÅR

 Hva er det med Trøndelags historie som gjør at folk har valfartet hit fra hele Europa i hundrevis av år - til fots? 

Foto: David Tett

De fleste vet at helgenkongen Olav har fått kristne pilegrimer til å valfarte til Nidarosdomen i Trondheim, fra 1000-tallet og fram til i dag. Mindre kjent er at trønderske skikker og tradisjoner har lagt grunnlaget for det skandinaviske demokratiet vi kjenner i dag – internasjonalt kjent som en svært velfungerende samfunnsform. La oss ta det fra begynnelsen. 

Vikingenes utferdstrang, berserker på herjing og, blodige kongestrider er rimelig velkjent stoff, både i og utenfor Norge. Fortellingene om norsk historie er preget av spektakulære hendelser, med plyndringer og erobringer i Europa, korstogsfarere, og den mytiske rivningen av London Bridge. Bak den brutale fasaden finner vi et fredelig folk som bygget landet med ord i stedet for våpen. Noe som har fått lite oppmerksomhet i moderne tid er at Norge har verdens eldste nålevende folkestyre: En tusen år gammel demokratisk arv.

 

Det norske samfunnet gikk fra 200-tallet over fra et stammesamfunn over til å bli et høvdingssamfunn – en krigerelite tok den politiske makten, basert på lojalitet fra allierte stormenn og bønder. Samfunnslivet var basert på et system av lover og regler der lovene ble sitert etter hukommelsen på bygdetinget. På tingplassen møttes frie folk for å ta viktige avgjørelser, og løse splid. Spor etter tingplasser er datert til det første århundre etter Kristus, og mens folkevandringstiden i Europa (400-800 e.Kr) var preget av kaos og blodige fordrivelser, var hele Skandinavia preget av en relativ harmoni, unik i Europeisk sammenheng.

 

Europeerne reiste lite nordover – antakelig fordi Norge og Sverige var vanskelig tilgjengelig, og fordi skandinavene allerede på 3-400-tallet var velkjente som dyktige krigere. Dermed fikk det vi i dag kjenner som “den skandinaviske modellen” utvikle seg i fred – et samfunn basert på lover, regler og skikker, der fred ble oppfattet som “god samfunnsøkonomi”.

 

Samtidig som Trøndelag var preget av en slags fred, sammenlignet med områdene på kontinentet og de britiske øyene, var forskjellige områder styrt av mektige og tidvis brutale høvdinger. For å avskrekke fiender holdt høvdingene seg med mange stridbare menn. Og dette var kostbare menn. Lenge før vikingtiden, fra om lag år 400, reiste derfor høvdingene på tokt sørover for å plyndre til seg verdier som de kunne betale styrkene sine med, og slik sikre lojalitet. Mange krigere sluttet seg til høvdinger nettopp fordi de var kjent for å seile sørover og gjøre seg rike.

 

Flere av disse høvdingene tok også på seg oppdrag som hærførere under romerske keisere, og fikk både gull og erfaring med krigstaktikk og strategi med seg hjem til Norge. Fortellingene om de fryktløse og blodtørstige barbarene fra nord var dermed mange lenge før vikingetiden, og ble forsterket da utvandringen tiltok. Men de fleste vikingslagene foregikk altså på bortebane, mens samfunnet hjemme gikk sin rolige gang.

 

Mange slo seg ned i Europa for lengre tidsrom, og kom etterhvert hjem med fremmede skikker, og beretninger om fremmede folk som keltere, gotere og saksere. Kulturelt levde ikke trønderne i isolasjon før vikingtiden. Et kjent vitnesbyrd om dette er jernindustrien på Levanger og i Gauldalen, som allerede i år 200 produserte førti tonn jern årlig til blant annet Romerriket – jern av en uovertruffen kvalitet på den tiden.

 

Med den økende velstanden ble tingsystemet videreutviklet, der større regionale ting ble viktigere. Her i Trøndelag samlet bygdene – fylkene – rundt Trondheimsfjorden seg til ett tingfellesskap på Frosta basert på Trændalog (trønderloven). Demokratiet vi har i dag – med fylkesting og etterhvert storting – er en direkte etterfølger av disse eldgamle tingene. Nordmenn har altså verdens eldste demokratiske tradisjon.

Foto: Marius Rua

I selve vikingtiden ble områdene som høvdinger og småkonger regjerte over større. Det ble stridigheter med både danske og svenske ætter, og det var tiltagende nasjonsbygging med større kongedømmer. Nasjonsbyggingen var blant annet et svar på et tilsvarende større utenlandske makter: Trusler utenfra, og nye handelsmuligheter, førte til at nordmennene trengte større enheter som stod samlet. Samtidig var tiden preget av stadig skiftende allianser. 

 

Kongerekken, og de mer eller mindre stabile samlingene av Norge som ett rike, er en innviklet historie om ætter og allianser som er grundig beskrevet andre steder. Generelt var ikke Norge i vikingtiden ett kongedømme i dagens forstand, men et system med varierende samarbeid mellom kongemakten og lokale konger og jarler. Viktigst for Trøndelag var posisjonen til ladejarlene, som regjerte Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet. 

 

Olav Digre ble senere den kanskje viktigste kongen av Norge. Etter å ha beseiret ladejarlene og danskekongen ble kong Olav den første kongen siden Harald Hårfagre som styrte hele Norge. Som frelst kristen samarbeidet Olav med kirken både politisk og økonomisk, og skapte et permanent statsgrunnlag. Samtidig var det svært mange som mislikte Olavs tidvis brutale kristning av landet, og danskekongen Knut den mektige kjøpte seg en allianse for å styrte Olav. Olav flyktet fra landet til Gardarike (i dag Russland) i 1028, og Knut innsatte ladejarlene til å styre landet for seg. 

 

To år senere dro Olav tilbake til Norge med sine menn for å fullføre sin visjon: Å samle Norge til et kristent rike. Olav satset på å få støtte fra bøndene i Trøndelag, og slik beseire ladejarlene. På Stiklestad ble han angrepet av sine motstandere og drept. Etter hans død skjedde det ifølge legenden flere mirakler (som man kan lese mer om på side 30-31). Miraklene og Olavs helgenstatus markerer det viktigste og mest avgjørende skillet i Norges kristning; kristendommens endelige seier i folket ble sikret, og Olavs visjon fullbyrdet.

Foto: Eskil Roll

PILEGRIMSLEDEN - VANDRING MED MÅL OG MENING

Helt siden Olav den helliges død har Nidarosdomen, bygd over Olavs grav, vært Nord-Europas viktigste pilegrimsmål. Den dag i dag reiser folk fra Tyskland, Spania og Italia for å gå til fots – hele veien eller deler av Pilegrimsleden – med nasjonalhelligdommen i Trondheim som mål.

 

Den lengste Pilegrimsleden er Gudbrandsdalsleden som i middelalderen var hovedveien til Nidaros (dagens Trondheim). Andre viktige leder er St. Olavsleden fra svenskekysten til Trondheim, Østerdalsleden, Nordleden fra Gløshaug kirke via Stiklestad, og flere andre. Felles for dem er at de byr på stedvis merkede veier gjennom norsk kulturlandskap, fjell og skoger, og mange historiske steder.

 

For de fleste gir vandringen på leden tid for refleksjon – en spirituell eller åndelig opplevelse i møte med naturens ro. Å ha tid til lange tanker framhever mange av pilegrimene som en viktig motivasjon til å ta beina fatt. Under pilgrimsvandring kaster man av seg hverdagens rutiner og mas, og kan oppleve en indre ro. 

 

Langs ledene ligger unike overnattingssteder tilrettelagt for pilegrimer, og et mangfold av kultur- opplevelser og innblikk i norsk historie.

 

Opplevelsen av en pilegrimsvandring er personlig, og hver pilegrim har sin helt egen opplevelse. Felles for dem alle er at de har med seg et minne for livet – og mange vender også tilbake for å vandre flere leder.   

Foto: David Tett

FÅ OLAVSBREVET

Alle pilegrimsvandrere kan få et pilegrimspass hvor man samler stempler underveis, fra kirker og overnattingsplasser langs ledene. De som har vandret de siste ti milene inn til Trondheim kvalifiserer til det staselige Olavsbrevet.

 

PLANLEGG PILEGRIMSVANDRINGEN

På pilegrimsleden.no finner du mer informasjon om Pilegrimsleden i Norge. Der har du en svært funksjonell turplanlegger som gjør det enkelt å lage din egen reiserute.

Du finner også turforslag med ferdige reiseruter, pakketips og nedlastbare kart.

Les mer på www.pilegrimsleden.no

Foto: Sigrid Lindstad

KRIGER, KONGE OG HELGEN

Olav Haraldson tapte slaget på Stiklestad, men vant nordmennenes sjel.

Olav II Haraldsson er mest kjent som helgen og vikingkonge av Norge. I levende live var han først og fremst en kriger og eventyrer som oppsøkte slag, rikdom og allianser rundt omkring i Nord-Europa.

 

Olavs tilnavn Olav Digre tilsier at han var en stor, grovbygd mann. Fra gamle kvad og krøniker vet vi at Olav var med i angrepet mot og beleiringen av London i 1009. Han beleiret og plyndret også Canterbury, og herjet i Frankrike og sloss med fiender i Sverige og Danmark. Våren 1014 allierte Olav seg med kong Ethelred II, og Olav og hans menn sluttet seg til Ethelreds hær for å gjenerobre England fra danskene. Danske Kong Knut flyktet tilbake til Danmark.

 

I juni 1015 returnerte kong Knut til England. Olav skiftet da side, og støttet Knuts invasjon. Olav ble med Knut til de hadde erobret Wessex. Senere fulgte en maktkamp med danske kong Knut, der målet var å herske over Norge. Olav Haraldsson ble til sitt drept på Stiklestad, siden omtalt som slaget ved Stiklestad.

 

En bonde på Stiklestad tok vare på liket. Siden ble Olav brakt til Nidaros (Trondheim) og gravlagt. På folkemunne og i legendene fortelles at flere mirakler skjedde, blant annet at Olavs hår og negler vokste etter hans død, og at blinde fikk synet tilbake etter kontakt med kroppen til den døde kongen. Historiene om miraklene rundt Olav fikk feste i Europa, og han ble erklært som helgen i 1031. Nidarosdomen ble senere bygget over hans gravsted, og har i snart tusen år vært Nord-Europas viktigste pilgrimsmål.  

 

Til minne om slaget og helgenkongen ble stykket Spelet om Heilag Olav skrevet, en dramatisk fremstilling av det som skjedde den siste tiden frem mot Kongens død. Spelet hadde urpremière i 1954, og frem- føres på Stiklestad hver sommer. Forfatter av Spelet er Olav Gullvåg, og musikken er komponert av Paul Okkenhaug.

HISTORISKE OPPLEVELSER OG AKTIVITETER

HVER DAG I HELE SOMMER

 23. JUNI - 12. AUGUST 2018

STIKLASTADIR

På middelaldergården Stiklastadir blir du kjent med både vikingtid og middelalder. Lær om tida før slaget og det nye samfunnet som vokste fram. Her kan barna være arkeologer og finne spor fra fortida, eller kle seg ut som vikinger og sloss med sverd og skjold i leikeslaget. Man kan også få prøve bueskyting, øksekasting, håndverk, historisk mat og mye mer.  

 

Stiklastadir tilbyr også daglige omvisninger og fortellerstunder.

ARVESØLVET

Om sommeren levendegjøres folkemuseet med Arvesølvet. Tre tun blir levendegjort som 1898, 1942 og 1959 gjennom tablåteater. Her fortelles spennende hverdagshistorier med liv, latter og alvor. På folkemuseet er det også historisk kafé og ulike familieaktiviteter.

Olsokdagene på Stiklestad 23. – 29. juli 2018 

Ei hel uke med opplevelser og aktiviteter for hele familien. 

Velkommen til stemningsfulle konserter, interessante foredrag, Stiklastadirmarked og Spelet om Heilag Olav(spilles 25., 27., 28., 29. juli klokka 19).

For mer info, festivalprogram og billetter

www.stiklestad.no

BYGGEKUNST FOR EVIGHETEN

 

Midt i hjertet av det historiske Trondheim, omgitt av en vakker kirkegård og en park som bukter seg langs elva, ligger Nidaros Domkirke.

Katedralen, som i dagligtale heter Nidarosdomen, er bygget over graven til Olav den hellige, vikingkongen som kristnet Norge. Katedralen ble påbegynt i 1070 av kong Olav Kyrre, og stod ferdig rundt år 1300. Katedralen er under en kontinuerlig restaurering, for å ta vare på de nærmest uendelige detaljene i arkitekturen.

 

På grunn av mytologien og kultusen rundt St. Olav, ble katedralen raskt den katolske kirkes viktigste helligdom i Nord-Europa. Fra hele Europa har pilegrimer vandret til Nidaros – det gamle navnet på Trondheim – i mange hundre år. Fortsatt er Nidarosdomen et viktig europeisk pilegrimsmål, og som hele Norges nasjonalhelligdom er det i Nidarosdomen de norske kongelige signes.

 

Arkitektonisk er domen verdens nordligste gotiske katedral, oppført i grågrønn kleberstein. Inspirert av katedralen i Canterbury, England, la erkebiskop Eystein Erlandsson grunnen for den mektigste katedralen i Nord-Europa. Det mest iøynefallende trekket ved Nidarosdomen er Vestfronten, med sitt enorme glassmaleri Rosevinduet, som fremstiller dommedag, og de 76 statuene og relieffene som fyller veggen mot vest.  

 

Restaureringen og gjenoppbyggingen av Nidarosdomen har pågått sammenhengende i over 130 år – og den pågår ennå. I dag er det restaurering av Kongeinngangen mot sør som er det største prosjektet. Under besøk til domen kan du også dykke inn i historien og detaljene rundt arkitekturen og det kontinuerlige arbeidet med bygningsmassen og utsmykningene.

 

Den dag i dag er selvsagt Nidarosdomen i aktiv bruk som kirke for byens kirkegjengere, og den brukes også til konserter og annen kulturell aktivitet. Den rent skuelystne kan bruke timevis på å utforske store og små utsmykninger og detaljer innvendig som utvendig. For mange er turen opp de 172 trappetrinnene til sentraltårnet med sin storslagne utsikt over hele Trondheim et høydepunkt. 

 

ERKEBISPEGÅRDEN

 

Side om side med Nidarosdomen ligger Erkebispegården. Sammen har byggene en helt spesiell plass i norges-historien. Helt siden slutten av 1100-tallet har Erkebispegården vært møtested for mektige menn og arena for viktige møter og storslagne fester. Fra midten av 1100-tallet og frem til reformasjonen i 1537 var Erkebispegården hovedsete for erkebispesetet i Nidaros, og i årenes løp har 27 erkebiskoper hatt tilhold her. Etter reformasjonen gikk gården over i kongens eie og lensherrer tok over gården og styrte på vegne av kongen i København. Erkebispegården huser i dag Museet Erkebispegården, Rustkammeret og Riksregalieutstillingen med de norske kronjuvelene. 

Foto: Henning Grøtt

NIDAROSDOMEN

Nidarosdomen er åpen for publikum hver dag hele året.
I sommersesongen tilbys det daglige omvisninger på norsk, engelsk, tysk og fransk. Om sommeren kan man også bli med opp i tårnet og nyte en fantastisk utsikt over byen. 

Voksne 100/barn 40

 

RIKSREGALIENE

De norske kronjuvelene med kongekronen, dronningkronen, arvefyrstekronen og kroningsutstyret er utstilt i Erkebispegårdens vestfløy. 

Voksne 100/barn 40

Stengt på mandager i lavsesong 

 

MUSEET ERKEBISPEGÅRDEN

I museet Erkebispegården er de fineste gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene som foregikk på 1980-tallet utstilt. 

Voksne 100/barn 40

Stengt på mandager i lavsesong.

www.nidarosdomen.no

Foto: Lasse Berre

HISTORISKE OPPLEVELSER

NIDAROSDOMEN

Verdens nordligste gotiske katedral.

www.nidarosdomen.no

ERKEBISPEGÅRDEN

Riksregaliene, arkeologisk utstilling.

www.nidarosdomen.no

KRISTIANSTEN FESTNING

Festning som troner over Trondheim sentrum.

www.forsvarsbygg.no

MUNKHOLMEN

Trondheims rettersted i vikingetiden,
i dag et populært utfartssted.

www.munkholmen.no

RINGVE MUSIKKMUSEUM

Norges nasjonalmuseum for musikk og instrumenter.

www.ringve.no

RUSTKAMMERET

Forsvarets museum i Trondheim.

www.rustkammeret.no

SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM

Et av landets største friluftsmuseer.

www.sverresborg.no

TRONDHEIM SJØFARTSMUSEUM

Utstilling og maritim vandring.
www.trondheimsjofart.no

EGGE MUSEUM

Friluftsmuseum med dyr.

www.eggemuseum.no

STIKLESTAD NASJONALE KULTURSENTER

Olav den Helliges slagsted og museum.
www.stiklestad.no

FALSTADSENTERET

Nasjonalt senter for menneskerettigheter.
www.falstadsenteret.no

STIFTELSEN SAEMIEN SIJTE

Formidler kunnskap om sørsamisk kultur og historie.

www.saemiensijte.no

HEGRA FESTNING

Nasjonalt minnesmerke og et levende festningsanlegg. 

www.hegrafestning.no

MUNKEBY KLOSTERRUIN

Klosterruin fra 1100-tallet.

www.fortidsminneforeningen.no

TAUTRA KLOSTERRUIN

Klosterruin fra 1207, side om side med idylliske Klostergården.

www.fortidsminneforeningen.no

TINGHAUGEN

Norges eldste tingsted.

www.visitfrosta.no

STEINVIKHOLM SLOTT

Slottsfestning fra 1500-tallet.

www.fortidsminneforeningen.no

KYSTMUSEET NORVEG OG SØR-GJESLINGAN

Kystkultursenter, utstillinger, historisk vandring, film og fortellerteater.

www.kystmuseetnorveg.no

NORSK SAGBRUKSMUSEUM

Nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne.

www.sagbruksmuseet.no

OPPDALMUSEET

Oppdals historie fra slutten av 1500-tallet og mot 1950.

www.oppdalsmuseet.no

VIKINGFELTET PÅ VANG

Norges største gravfelt fra Vikingtid.

www.oppdalsmuseet.no

RØROSMUSEET

Opplev historiske Røros med et besøk i Olavsgruva og Smelthytta.

www.rorosmuseet.no

MELDAL BYGDEMUSEUM

Friluftsmuseum med om lag 20 godt bevarte bygninger.

www.meldal.kommune.no

SELBU BYGDEMUSEUM

Viser Selbus kulturhistorie innen håndverk, husflid og industri. 

www.visitselbu.no

ORKLA INDUSTRIMUSEUM

Opplevelser for hele familien med utgangspunkt i Thamshavnbanen og gammelgruva.

www.oi.no

BJUGN BYGDATUN MØLNARGÅRDEN

Museum med 18 bygninger og 39 båter. 

www.molnargaarden.no

KYSTMUSEET I SØR TRØNDELAG

Utstillinger om kystkultur og havbruk.
www.kystmuseet.no

KYSTENS ARV

Kystkulturmuseum med aktivt båtbyggeri og en av landets største samlinger med klinkbygde råseglbåter.

www.kystensarv.no

AUSTRÅTTBORGEN

Renessanseslott fra 1656.

www.nkim.no/austratt

AUSTRÅTT FORT

Festning anlagt av okkupasjonsmakten
under 2. verdenskrig.

www.nasjonalefestningsverk.no/austraatt

TRONDHEIM - BYEN I MIDTEN

 

 

Trondheims tusenårige historie er åpenbar når du ankommer. Nidelvas naturlige havner dannet grunnlaget for det som en gang var landets mektigste by. Nidarosdomen ligger ved elvebredden, og har hatt posisjon som Nord-Europas viktigste kirkeby etter Olav den Helliges død i 1030. Nidarosdomen – et av Norges viktigste kulturbygg – ruver over resten av bebyggelsen, synlig fra nær sagt hele byen. 

Kontrasten finner du i de trange veitene og småhusbebyggelsen som minner om fattige kår – et steinkast unna brede avenyer med franske aner, og de imponerende byggverkene til fordums storfolk.

 

Den intime bykjernen med gågater, brostein og trehus gjør Trondheim til en inkluderende by, samtidig som byen har et kultur- og handelstilbud som tåler sammenligning med større europeiske byer.

 

Shopping- og kulturliv omgis av byens parker, og rett utenfor dette: Skog og mark, og et uendelig turterreng. Enten det er kultur, mat, sykling eller shopping hjertet begjærer – Trondheim har noe for de aller fleste. 

Byen er et Mekka for den mat- og drikkeglade, med årlig matfestival, Bondens marked, småskala-bryggerier og kaffebrennerier, og flere restauranter blant Nordens beste. Kortreist mat – både tradisjonell og moderne – finnes på de fleste arenaene hvor folk møtes, og i den nyetablerte Mathallen får du smaken av hele Trøndelag samlet på ett sted.

Handelslivet i sentrumskjernen – “Midtbyen" på folkemunne – er mangfoldig, med klær og  interiør fra nasjonale, internasjonale og lokale merkevarer og designere, forskjellige pop-up konsepter og unike butikker som Seams, Bakklandet Blomster og designkollektivet Sukker.

 

Trondheim har over 190 000 innbyggere og er Norges tredje største by. Dette gir grunnlag for et rikt kulturliv, med Olavsfestdagene som flaggskip – Norges største kirke- og kulturfestival. Det finnes egne festivaler innen de fleste sjangere, som jazz, blues, kammermusikk, elektronisk musikk og verdensmusikk. Blant severdigheter finner du Nidarosdomen, Erkebispegården, Ringve Musikkmuseum og Rockheim – det nasjonale museet for populærmusikk. I tillegg ligger det en stor skaperkraft i byen i form av et sterkt næringsliv, spennende start-up miljø, NTNU med sine 36 000 studenter, verdensledende forskermiljø i SINTEF og Nobelpris-vinnerne May Britt og Edvard Moser som representerer spydspissen av de sterke fagmiljøene i byen. 

Trondheim - en liten by med store opplevelser!

www.visittrondheim.no

ARRANGEMENTER I TRØNDELAG

 

 

Trøndere elsker å samles! Hele året gjennom kan du oppleve et spel, en festival eller et marked, et eller annet sted i regionen.

Blant de mest populære arrangementene er Olavsfestdagene, Matfestivalen og Pstereofestivalen i Trondheim, Olsokdagene på Stiklestad med Spelet om Heilag Olav, vinterfesten Rørosmartnan, og Steinkjerfestivalen. 

 

Olavsfestdagene er Norges største kirke- og kulturfestival, og har hvert år en blanding av verdensstjerner og norske stjerner på programmet, sammen med foredrag, temamøter og historisk marked. Samtidig arrangeres Trøndersk Matfestival på og rundt Torvet i byen, med matvarer til salgs, matkurs og restauranter om en annen.

 

Tradisjonelle musikkfestivaler finner du i stort sett alle kommunene i hele regionen. På Fosen, Hitra og Frøya inviterer kystfolket også til fiskefestivaler med høy stemning.

 

Under Olsokdagene på Stiklestad fylles området rundt Stiklestad Nasjonale Kultursenter med aktiviteter for hele familien på dagtid, Spelet om Heilag Olav på kveldstid, i tillegg til flotte konserter og spennende foredrag. Spelet foregår på det faktiske slagstedet hvor Olav Haraldsson falt i 1030.

 

Noen andre spel som det er verdt å få med seg er ”Den siste viking” i Stadsbygd, ”Pe-Torsa” i Lierne og ”Elden” på Røros. For de yngste har det magiske rocketeateret ”Rebella Hex” i Namsskogan Familiepark blitt en tradisjon.

 

Markeder står også sterkt i Trøndelag, noe blant annet Rørosmartnan, Rennebumartnan, julemarkedene i Trondheim og på Røros, Bondens marked og flere andre lokale martnader viser. Kortreist mat, brukskunst og håndverk står i sentrum, og stadig flere markeder satser på lokale kvalitetsvarer.

HVA SKJER

18.-20. januar  |

9.-4. februar  |

20.–24. februar  |

24. februar  |

28. februar -3. mars  | 15.-18.mars  | 15.-18.mars  |

09.-13. mai  |

26. mai  |

31.mai-2. juni |

7.-10. juni  |

22.-23. juni  |

29. juni-30. juni  |

29. juni-30. juni  |

2.-3. juli  |

4.-8. juli  |

13.-14. juli  |

13.-15. juli  |

20.-21. juli  |

25. juli-4. august  | 25., 27.-29. juli  | 26.-28. juli  |

26.-29 juli  |

28. juli-04. august  | 2.-4. august  |
3.-5. august  |

10.-12. august  | 16.-18. august  | 16.-18. august  | 23.-26. august  |

30. Aug. - 02. Sept. | 01. september |

5.–7. oktober |

7.–11. november |

2. desember |

6.-9. desember |

8.-9. desember | Medio desember |

KAROLINERSPELET

FEMUNDLØPET

RØROSMARTNAN

SALTDALSHYTTA SKIENERN

MARSIMARTNAN

SKREIFESTIVALEN

VINTERFESTSPILL I BERGSTADEN

TRONDHEIM JAZZFESTIVAL

TOUR DE FRØYA (SYKKELLØP) VØMMØLFESTIVALEN

INDERØYFEST

STEINKJERFESTIVALEN

STOKKØYA FESTIVAL

SULAFESTIVALEN

TRONDHEIM ROCKS

UTIHAVET-FESTIVALEN

TYDALSFESTIVAL'N

FISKEFESTIVALEN I BESSAKER HOPSJØDAGENE

ELDEN

SPELET OM HEILAG OLAV

HEIM FESTIVAL

RÅKVÅG ANNO 1930

OLAVSFESTDAGENE

TRØNDERSK MAT-  OG BRYGGERIFESTIVAL

KYSTKULTURDAGENE

RENNEBUMARTNAN

NAMSOSMARTNAN

PSTEREOFESTIVALEN

PE-TORSA

HELL BLUES FESTIVAL

DYNAFIT TROLLHEIMEN FJELLMARATON

FJELL OG FÅRIKÅLFESTIVALEN HILMARFESTIVALEN

ADVENT PÅ EGGE MUSEUM

JULEMARKED PÅ RØROS

JUL IGJEN PÅ STIKLESTAD

JULEMARKED I TRONDHEIM

|  Tydal

|  Røros

|  Røros

|  Oppdal

|  Levanger

|  Rørvik

|  Røros

|  Trondheim

|  Frøya

|  Verdal

|  Inderøy

|  Steinkjer

|  Stokkøya

|  Sula

|  Trondheim

|  Mausundvær

|  Tydal

|  Bessaker

|  Hitra

|  Røros

|  Stiklestad, Verdal

|  Stadsbygd

|  Råkvåg, Rissa

|  Trondheim

|  Trondheim
|  Bjugn

|  Rennebu

|  Namsos

|  Trondheim

|  Lierne

|  Hell, Stjørdal

|  Oppdal

|  Oppdal

|  Steinkjer

|  Steinkjer

|  Røros

|  Stiklestad, Verdal

|  Trondheim

TUSENÅRSBYEN TRONDHEIM

En vandring i Suhmhuset

I Trondheim har branner og omreguleringer visket bort de fleste spor av middelalderbyen. Derfor er arkeologiske funn av hus og gater et enestående utgangspunkt når man skal gjenskape et 7-800 år gammelt bybilde. I mer enn 100 år har det vært drevet arkeologiske utgravninger i Trondheim. Hus og gater fra byens 1000-årige historie er kommet for dagen, og en mengde gjenstander er møysommelig gravd frem og tolket. I tillegg til arkeologiske funn, kan også skriftlige kilder og opplysninger fra bygninger som har overlevd tidens tann andre steder gi nyttige bidrag. Arkeologien bringer stadig nytt stoff til arbeidet med Trondheims historie. Ennå er bare 4-5 prosent av byarealet systematisk undersøkt. Derfor kan vi vente oss mye spennende også årene fremover. I noen tilfeller kan de arkeologiske resultatene faktisk lede til nye slutninger og vurderinger om byhistorien!


Utstillingen Middelalder i Trondheim er lagt opp som en vandring gjennom byens historie. Du begynner allerede i vikingtiden og gjør på vandringen en reise gjennom mer enn 1000 år! Du får følge byens utvikling fra den første spede Kaupangen ved Nidelvens munning til den ”store” middelalderbyen Nidaros.


Utstillingen presenterer noen utvalgte gjenstander som har vært i bruk i dagliglivet i middelalderens Nidaros. De fleste av gjenstandene er fra 1200- og 1300-tallet. Utstillingen har også gjenskapt hele gater slik de kan ha sett ut i middelalderen, og gir noen glimt fra hverdagen til de gamle byborgere. 


Bli med på en vandring i tid!

RINGVE BOTANISKE HAGE

NTNUs blomstrende attraksjon på Lade

Vakre planter, nyttevekster, historisk hagekultur og evolusjon. Ringve botaniske hage inneholder alt dette og mer til.


Universitetets botaniske hage har flott plassering på en høyde med utsikt mot både sjøen og byen. Hagen omkranser den gamle lystgården Ringve, og inneholder blant annet en restaurert landskapspark i engelsk stil, som har historie tilbake til lystgårdens hageanlegg fra 1860-tallet. Her avløses fargerike blomstertepper om våren av skyggefull stemning når de majestetiske løvtrærne får grønt bladverk utover sommeren. 


Det vakre og det vitenskapelige går hånd i hånd i en botanisk hage. Anlegget Plantesystemet er organisert som et utviklingstre, der du kan bli kjent med noen av jordas eldste plantegrupper, som bregner og andre sporeplanter, og følge evolusjonære 
greiner fram mot blomsterplantenes intrikate tilpasninger til humler og andre insekter som pollinerer dem. Tilsvarende interessant er det å vandre rundt den store dammen på Ringve. På rundturen kommer du innom ulike skogtyper fra den nordlige halvkule, som er plantet geografisk riktig i forhold til hverandre omkring dammen, somrepresenterer Nordishavet.


Fra april til oktober kan både minner og sanser stimuleres i Gamlehagen, der innsamlede, gamle prydplanter fra Midt-Norge danner fargerike og velduftende rabatter langs stien. Den sirlige urtehagen Renessansehagen er også vel verdt et besøk.


Turen til Ringve kan gjerne kombineres med et besøk på Ringve Musikkmuseum, som holder til i den gamle lystgårdens bygninger. Her har også café Victoria et fristende tilbud

Les mer på: www.ntnu.no/vitenskapsmuseet

BARNAS TRØNDELAG

OASEN SVØMME OG MILJØSENTER

Nordeuropas største svømmeanlegg i fjell, med sklie og stupetårn.

www.oasen-namsos.no

DOKTORTJØNNA FRILUFTSPARK

Perfekt for barnefamilier om sommeren. Barna kan prøve padling, tømmerfløting, natursti med mer.

www.rorosmuseet.no/doktortjonna

EGGE MUSEUM

Friluftsmuseum med dyr, utstillinger på et barnevennlig område.

www.eggemuseum.no

NAMSSKOGAN FAMILIEPARK

En av Norges største og flotteste dyre og aktivitetsparker.

www.familieparken.no

RYPETOPPEN ADVENTUREPARK

Klatrepark, kano og SUP-utleie, zipline.

www.rypetoppen.no

OPPLEV OPPDAL

Barnerafting, Villmarksleir, Friluftsvukku.

www.opplevoppdal.no

STIKLESTADSOMMER

Spennende aktiviteter for store og små. Vær viking for en dag og lær hvordan livet var i vikingetiden. 

www.stiklestad.no

BARNAS NATURVERDEN

I Jutulriket – nord for Dovrefjell og øst for Trollheimen – finnes Barnas Naturverden, et helt eget univers for tur­glade barn! 

www.tt.no/barnas-naturverden

SVERRESBORG FOLKEMUSEUM

Vær ridder for en dag, besøk dyrene, eller bli med på en historisk vandring. 

www.sverresborg.no

TRONDHJEMS SJØFARTSMUSEUM

Ta skipsrotta Siverts sjømannsprøve. Utstillinger om dampskipstid og seilskutetid.

www.trondheimsjofart.no

VITENSENTERET

Moro med teknologi og naturvitenskap. En oase for utforskere i alle aldre og stedet for ahaopplevelser.

www.vitensenteret.com

NTNU VITENSKAPSMUSEET

Et natur- og kulturhistorisk museum med utstillinger om naturvitenskap, arkeologi og kulturhistorie.

www.ntnu.no/vitenskapsmuseet

NIDAROSDOMEN OG ERKEBISPEGÅRDEN

Gå på oppdagelsesferd i Nidarosdomen og se Trondheim fra toppen av tårnet (fra 8 år). Se den ekte kongekronen som er utstilt i Riksregaliene. 

www.nidarosdomen.no

PIRBADET

Norges største innendørs badeanlegg. Nærhet og utsikt til sjø, vær og vind. 

www.pirbadet.no

BARNAS RINGVE

Instrumentverksted, kurs og egen barneomvisning i flotte omgivelser på Ringve Musikkmuseum.

www.ringve.no

ROCKHEIM

En spennende plass for hele familien med musikalske aktiviteter for store og små. 

www.rockheim.no

SPENNENDE SHOPPING

I TRONDHEIM

Midtbyen er det pulserende hjertet i Trondheim. Velg mellom unike motebutikker, spesialbutikker for interiør og bolig, lokal mat iMathallen, shoppingsentre, samt mange smakfulle matopplevelser i byens kaféer og restauranter.

Åpningstider: 10.00 - 18.00 (mandag - lørdag)

OPPLEV FORTIDA

LEV I NÅTIDA

DRØM OM FRAMTIDA

Ringve musikkmuseum

www.ringve.no

Museene i Sør-Trøndelag skaper unike opplevelser året rundt.

Norsk Døvemuseum

www.norsk-dovemuseum.no

Rockheim

Det nasjonale museet for populærmusikk

www.rockheim.no

Orkla Industrimuseum

www.oi.no

Trondheim kunstmuseum

www.trondheimkunstmuseum.no

Museet Kystens Arv

www.kystensarv.no

Rørosmuseet

www.rorosmuseet.no

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

www.nkim.no

Trondhjems Sjøfartsmuseum

Vår historie til sjøs

www.trondheimsjofart.no

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

www.sverresborg.no

Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Vi forteller historien

www.kystmuseet.no

PÅ SPORET AV TIDEN

Noen vil oppleve solnedgangen over Trondheimsfjorden og innlandets bugnende kulturlandskap. Andre søker dype skoger og daler med buktende elver. Eller vil du kanskje rulle sakte gjennom Trondheim by? Uansett byr en reise med toget på en helt egen tid.

Hva innebærer det egentlig å ha “ferie”? Bortsett fra å være løsrevet fra dagliglivets oppgaver og rytme? For mange handler det om å være fri. Fri til å finne tilbake til sin egen tid og den rytmen som du selv ønsker å ha – akkurat her, akkurat nå.

 

Derfor starter og slutter reisen i Trøndelag for mange på toget. Med tog fra Røros og Oppdal via Trondheim til Steinkjer og Storlien, tar Trønderbanen og Rørosbanen deg med gjennom store deler av Trøndelag, med et vell av interessante stoppesteder på turen. På veien nyter du et stadig skiftende panorama gjennom vinduet, og skiftende nyanser av lys og stemning.

Er du mett på utsyn og skal fordøye opplevelsene, har du tid til å lese en god bok eller dagens avis, høre på favorittmusikken din, spille et spill, ha en samtale med en følgesvenn, fortsette på et uavsluttet strikkeprosjekt… Listen er uendelig – det er din tid.

 

For mange er også toget den mest praktiske reise-måten – enten du ikke kan eller vil kjøre bil –
og miljøavtrykket er minimalt. Med toget reiser du ubesværet fra tettsted til midt i byen, fra fjord til fjell – og tilbake. Eller videre. 

 

Bruk tiden. Ta toget!

Les mer på www.nsb.no

Neste artikkel: Flokkliv